Salgsreplikken til "Taken 3" sier:
"It ends here".
La oss for guds skyld håpe at det er sant!...
Jeg hadde vel det mange vil kalle en manisk tirade da jeg tok for meg "Taken 2" tilbake i 2012, og såvidt jeg husker så hadde jeg allerede da fått med meg den grusomme nyheten om at en tredje film i serien var planlagt.
Og nå har jeg "endelig" fått med meg hva kvantitets-produsenten Luc Besson faktisk har klart å fylle kinosalene med atter en gang. "Taken" er blitt et brand-navn, som oser av action utført av en gammel hauk, så mye av markedsføringen er allerede gjort takket være den første filmen, som til og med undertegna synes var en god, drivende og spennende film.
Men at folk faktisk VIL se flere av disse filmene etter nummer to er for meg ekstremt fascinerende, men okei kanskje alle gode ting er 3, så lat oss se...
Bryan Mills, igjen spilt av iren Liam Neeson har virkelig fått et karriereløft de siste ti-årene da han faktisk mer eller mindre kun har spelt den samme rollefiguren på like lang tid. Og det har vel kanskje gått litt langt nå? Han er nok for lengst over toppen av karrieren sin, og ruller vel opp den resterende tiden han har mulighet å lade en pistol uten hjelp med å lage de filmene han får lov å være med i. Av en eller annen grunn går han under merkelappen "en god skuespiller". Det ærlige å si er vel at han akkurat når grensa til det å være en habil en.
En god skuespiller har jo mulighet til å velge forskjellige roller, og ikke minst så klarer de å få til en bedre amerikansk aksang enn det old-timer Neeson klarer å levere i... ja ALLE filmene han skal være amerikansk i. Jeg vil mene at Neeson svært sannsynlig kunne vært den personen som først hadde dukka opp om noen skulle skrevet inn "typecast skuespiller" i søkefeltet til Google.
Bryan Mills, igjen spilt av iren Liam Neeson har virkelig fått et karriereløft de siste ti-årene da han faktisk mer eller mindre kun har spelt den samme rollefiguren på like lang tid. Og det har vel kanskje gått litt langt nå? Han er nok for lengst over toppen av karrieren sin, og ruller vel opp den resterende tiden han har mulighet å lade en pistol uten hjelp med å lage de filmene han får lov å være med i. Av en eller annen grunn går han under merkelappen "en god skuespiller". Det ærlige å si er vel at han akkurat når grensa til det å være en habil en.
En god skuespiller har jo mulighet til å velge forskjellige roller, og ikke minst så klarer de å få til en bedre amerikansk aksang enn det old-timer Neeson klarer å levere i... ja ALLE filmene han skal være amerikansk i. Jeg vil mene at Neeson svært sannsynlig kunne vært den personen som først hadde dukka opp om noen skulle skrevet inn "typecast skuespiller" i søkefeltet til Google.
Men okei... PUSTE er viktig her jeg sitter og prøver å få et overblikk over hvorfor denne filmen er verdt å vie tid til.
Bryan´s datter Kim blir som regel ufrivillig inndratt i noe som omhandler europeiske lugubre skurker, dette utvikler seg selvsagt videre igjen til et spill på liv og død der superpappa Bryan kommer til unnsetning hver gang for å redde "barnet" sitt, og i samme sleng ta liv av minst et par dusin kjeltringer. I dette kapitellet er det russisk mafia som får smake "barnebidraget" hans.
Bryan, Kim og eks-kona Lenore har et godt samarbeid, selv om Lenore er gift på nytt med Stuart(Dougray Scott). Men det har ikke gått mer enn et par minutter av filmen før idyllen begynner å slå sprekker om hvor godt dette forholdet egentlig er. Kim er usikker på forholdet til stefar Stuart, og som dere kommer til å lese lenger nede så blir vi t-skje-föret av at foreldrene skal komme sammen igjen.
Me så skjer det som IKKE var uventa med tanke på spoilers i traileren så finner Bryan eks-kona, og mamma til Kim død i hjemmet sitt. Han gjør det mest "fornuftige", å RØMMER fra åstedet med politiet i hælene i frykt for å bli tatt for mordet. Han vil på egenhånd finne ut hvorfor noen har drepe eks-kona hans, og jo mer han graver og dreper på ti-talls av russere kommer sannheten etterhvert ganske lett frem. Og dette uten de store "hvorfor skjer dette igjen"-spørsmålene. Men sånn går no dagan, på helt lik linje med de to forrige filmene om den pensjonerte tøffingen.
Superpappa Bryan som tilsynelatende "forguder" dattera si har egentlig ikke snøring på hva som skjer ellers i livet hennes utenom de tidene hvor livet hennes er i fare da, og han har vel en tendens til å glemme at hun faktisk er blitt en kvinne da han fortsatt er ute og kjøper store teddybjørner til henne på bursdag hennes, mens hun på samme tid sitter hjemme og tisser på en pinne i frykt for å være gravid.
I slutten av den grusomme forgjengeren i serien fikk vi litt inntrykk av at Bryan på en måte godtok at gulljenta hans faktisk hadde fått seg kjæreste, men vi ser i startminuttene av denne at han fortsatt ikke er helt komfortabel med det. Men dette er så TYPISK produsent Luc Besson som er totalt blotta for logiske, og intrikate handlingsforløp i filmene sine. Dette er så enkelt, og her skal alt vises til den store gullmedalje, og i likhet med alle andre filmer han står bak så er det absolutt NULL rom for at seeren skal få lure på "hjem/hva/hvor". Besson må jo rett og slett se på publikum som kveg som må få alt föret inn med t-skje slik at det aldri oppstår misforståelser eller muligheten for at publikum kan drive egen-tenkning.
I slutten av den grusomme forgjengeren i serien fikk vi litt inntrykk av at Bryan på en måte godtok at gulljenta hans faktisk hadde fått seg kjæreste, men vi ser i startminuttene av denne at han fortsatt ikke er helt komfortabel med det. Men dette er så TYPISK produsent Luc Besson som er totalt blotta for logiske, og intrikate handlingsforløp i filmene sine. Dette er så enkelt, og her skal alt vises til den store gullmedalje, og i likhet med alle andre filmer han står bak så er det absolutt NULL rom for at seeren skal få lure på "hjem/hva/hvor". Besson må jo rett og slett se på publikum som kveg som må få alt föret inn med t-skje slik at det aldri oppstår misforståelser eller muligheten for at publikum kan drive egen-tenkning.
"Taken 3" er ikke KUN et katastrofe-nedslag som den forrige filmen var.
I den forrige så var det faktisk ingenitng postivt å nevne. Til og med statistene i bakgrunn gjorde dårlig innsats. Produksjonsverdien gidder jeg ikke snakke om, for det tekniske aspektet er så og si bra i alt Hollywwod lager med et vist budsjett i baklomma. Det disse filmene mangler er det meste utenom det tekniske. Som nevnt så er denne filmen på et mye høyere stadie når det kommer til bl.a. skurkeprestasjonene. I den forrige satt jeg bare å lo for hovedskurken så jo ut som en halvfull julenisse som hadde forsovet seg til jobb.
Her er skurkene noe strammere og det hjelper veldig på, men som politistyrkens førtse kaptein finner vi den alltid AD-HD-NEVROTISK-spillende Forest Whitaker. Ikke at han ikke passer til rollen, men han har vel heller ikke spilt noen andre roller enn seg selv de siste tyve årene? Ikke nødvendigvis negativt, men han er en sånn skuepiller som gjør seg raskt bevisst, og dette mye pga hans egne særpreg som ikke har med skuespill å gjøre.
Filmens hovedproblem er at vi igjen her ser at filmrpodusent Luc Besson kun tenker penger kontra det å tilfredsstille den hardbarka actionfansen.
Ved å tone ned filmens voldsscener så senker de aldersgrense, og nesten alle aldresgrupper har tilgang.
Den første filmen var sterk og brutal, og det var vel kanskje litt av appellen som gjorde at jeg likte den. Det var på den tid nytt og friskt å se en så pass eldre skuespiller gjøre en slik actionfilm. Gamle gode Neeson i en film der de ikke holder tilbake på noe, hvor element fra de gamle Steven Seagal filmene når han fortsatt gjorde sine egne slåsskamper knuser til. Og ikke minst tematikken som var i området til "Hostel", men for en litt større seergruppe. Ja "Taken" var en bra film, men de skulle slutta allerede der.
For 2´eren var en total katastofe, og det skal da en del til for at 3´eren skal være noe særlig god, noe den heller ikke er. Men langt bedre enn 2´eren er den.
Filmen gjør det relativt godt på kino, og på lik linje med Stallone og de andre gamlingene, eller jeg mener "gutta" i "The expendables"-serien koser de seg nok alle mens de ler helt til banken og snakker om neste oppfølger.
"It ends here" sier tagline´n til "Taken 3".
La oss for guds skyld håpe at det er sant!
I den forrige så var det faktisk ingenitng postivt å nevne. Til og med statistene i bakgrunn gjorde dårlig innsats. Produksjonsverdien gidder jeg ikke snakke om, for det tekniske aspektet er så og si bra i alt Hollywwod lager med et vist budsjett i baklomma. Det disse filmene mangler er det meste utenom det tekniske. Som nevnt så er denne filmen på et mye høyere stadie når det kommer til bl.a. skurkeprestasjonene. I den forrige satt jeg bare å lo for hovedskurken så jo ut som en halvfull julenisse som hadde forsovet seg til jobb.
Her er skurkene noe strammere og det hjelper veldig på, men som politistyrkens førtse kaptein finner vi den alltid AD-HD-NEVROTISK-spillende Forest Whitaker. Ikke at han ikke passer til rollen, men han har vel heller ikke spilt noen andre roller enn seg selv de siste tyve årene? Ikke nødvendigvis negativt, men han er en sånn skuepiller som gjør seg raskt bevisst, og dette mye pga hans egne særpreg som ikke har med skuespill å gjøre.
Filmens hovedproblem er at vi igjen her ser at filmrpodusent Luc Besson kun tenker penger kontra det å tilfredsstille den hardbarka actionfansen.
Ved å tone ned filmens voldsscener så senker de aldersgrense, og nesten alle aldresgrupper har tilgang.
Den første filmen var sterk og brutal, og det var vel kanskje litt av appellen som gjorde at jeg likte den. Det var på den tid nytt og friskt å se en så pass eldre skuespiller gjøre en slik actionfilm. Gamle gode Neeson i en film der de ikke holder tilbake på noe, hvor element fra de gamle Steven Seagal filmene når han fortsatt gjorde sine egne slåsskamper knuser til. Og ikke minst tematikken som var i området til "Hostel", men for en litt større seergruppe. Ja "Taken" var en bra film, men de skulle slutta allerede der.
For 2´eren var en total katastofe, og det skal da en del til for at 3´eren skal være noe særlig god, noe den heller ikke er. Men langt bedre enn 2´eren er den.
Filmen gjør det relativt godt på kino, og på lik linje med Stallone og de andre gamlingene, eller jeg mener "gutta" i "The expendables"-serien koser de seg nok alle mens de ler helt til banken og snakker om neste oppfølger.
"It ends here" sier tagline´n til "Taken 3".
La oss for guds skyld håpe at det er sant!
Så på spørsmålet om det er verdt å vie tid til å snakke om en sånn film så er svaret definivt JA!
Grunnlaget for det er at noen må være ærlig nok til å si hva denne filmen egentlig er. En film er ikke bra fordi den har et bittelite plot, en haug med drap, halvmorsomme kommentarer her og der, biljakter, slåsskamer, skyting og litt kjærlighet i luften! En slik film jeg omtaler der er jo det alle egentlig liker, men det gjør ikke alle filmer som faktisk har disse elementene gode av den grunn. Det avhenger av så mye mer for at det skal stemme, og her gjør det rett og slett ikke det. Filmen har ikke en spennende oppbygging som fenger. Vi vet alle hva som kommer til å skje, eneste som er av noe interesse her er hvordan det blir gjort? Hvordan dreper Bryan alle disse talentløse, russiske amatør-kriminelle tullebukkene, jo nemlig gjennom dårlig koreograferte slåsskamper hvor det er tydelig at en viss Neeson ikke alltid er "tilstede" foran kamera.
Og hva blir dattera Kim utsatt for i denne filmen, og hvor smart skal hun vise at hun er denne gang?
Det er så lite å bygge på her at jeg nesten blir kvalm av det faktum at disse filmene faktisk er svært poplulære, også blant mine egne venner! Fremtiden ser skummel ut...
Regi: Olivier Megaton
Skuespillere: Liam Neeson, Maggie Grace, Forest Whitaker, Famke Janssen, Doughrey Scott
Karakter:
3/10