Taken 2

Filmanmeldelse for Vågas Tidende
av: Sinte Severin Eskeland

Jeg husker da jeg så "Taken" for noen år tilbake, og hvor glad jeg ble når jeg fikk se Liam Neeson virkelig kicke ass i det som var en skikkelig underholdende, og drivende actionfilm.
Den hadde en råskap, uhemmet sadisme og brutalitet som ikke var vanlig i en film med Liam Neeson i hovedrollen. Nå derimot får han ikke andre roller så vi i filmavdelingen i Vågas Tidende sier kjør på!

Den første filmen:
"Taken" handler om eks-agent Bryan Mills som får datteren sin kidnappet av  menneskehandlende Albanere. Pappa som har en viss erfaring innen feltet å drepe mennesker tar opp jakten for å redde datteren, og i samme slengen tar han liksågodt livet av en liten Albansk armé.
Dette gjøres utmerket bra med spenning, mystikk og heftige actionsekvenser.
Altså det som gjør at en actionfilm fungerer slik den skal.

Og herfra plukker "Taken 2" opp. Fedrene og bestefedrene til Albanerne som Neeson knærkta i den første filmen vil nå ha "rettferdighet". Selvfølgelig da ved å kidnappe og torturere uskyldige mennesker. Makes totally sense.

Som jeg nevnte så syns jeg den første filmen var en god opplevelse.
Det jeg opplever når jeg ser denne derimot er noe helt annet. La meg bare finne frem syrenøytraliserende og spypose før jeg fortsetter.

Sånn ja.

Filmen:
Det starter med at vi igjen møter pappaen Bryan Mills. Han er så snill at du kan ta han på øyenene.
Ja ikke hvis du er en Albansk terrorist, eller er kjæresten til dattera hans vel å merke.
Han er som tatt ut av boksen "den stereotype pappaen". Han stiller opp for datteren Kim på minuttet, og det er tydelig at hun er det eneste som betyr noe i livet hans.

Da eks-kona spilt av Famke Janssen ikke klarer å skjule sannheten ved god hjelp av kleine grimaser og rævva skuespill, avslører at Kim er hos kjæresten sin kommer første oioioi. Det som dette forårsaker er at Mills(Neeson) blir helt satt ut, og i hodet på regissøren så skulle nok dette være veldig morsomt for publikum.
Dessverre så hadde nok scenen fungert mye bedre i en Benny Hill episode med pålagt latter.

Hvis det brekkes ned så forteller denne scenen oss egentlig at karakteren Bryan Mills er en eiersyk og fanatisk person når det kommer til datteren. "She´s mine". Gode gamle pappa skal passe på veslejenta si. Han har til og med instalert gps i telefonen hennes for å ha full kontroll over henne. Hvordan dette utarter seg når vi kommer til si "Taken 14" kan bli artig å se.

Min favorittscene i filmen må være når far og datter bokstavlig talt har kjørt bilen sin INN i den Amerikanske ambassade. Kim: "What are you gonna do?" Pappa: "What i do best". Og så smiler de til hverandre. Og hva er det han gjør best? Kan det være å pusse bil? Dette er hvertfall noe han gjør i begynnelsen av filmen, og det føles som en scene tatt ut fra American psycho der han er helt besatt mens han skurer og polerer bilen sin. Enda det kommer en mann fra bensinstasjonen og sier at denne behandlingen er gratis. Nei dette måtte han gjøre selv. Hva dette skal fortelle oss om hvem Bryan Mills er klarer ikke jeg å sette fingen på. Å hvilken bil er det snakk om? En jævla Toyota. Da skjønte jeg hvorfor bensinmannen så nedlatende på han. Sikkert utenfor regissørens allmennkunnskap også.
Ja han er Fransk.

Neida. Det er ikke bilpuss pappa kan best. For det er jo nemlig å drepe andre mennesker. Og det med de mest groteske metoder. Og dette skuespilleren som var nominert til Oscar-statuetten for rollen som livredder i "Schindlers liste."
Så hva om datteren hadde spurt hva det egentlig betydde? "Well Kimmie i´m gonna blow everyone to hell with my gun".
Og så smilt til henne? Det hadde vært en annen tralt, og et skikkelig Oscar (Schindler) øyeblikk.

Når det kommer til Mills og eks-kona Lenore(Janssen), så er det kvalmende tydelig at de kommer til å ende sammen på slutten. I forrige film så var hun veldig lykkelig med daværende ektemann, og det var en plage at Mills dukket opp. Dette er nå tydeligvis old news og hun er tilsynelatende veldig klar for en ny runde med eksen.
Men på dette tidspunkt i filmen så godtar vi dette fjoleriet for vi tror vi har en forrykende og spennende actionfilm foran oss.

Beklageligvis er dette en utvannet, kjedelig og forutsigbar film fra start til slutt. 

Altså jeg så ikke det komme at Kim(datteren) skulle sitte på et tak og kaste rundt seg med granater som en annen gal terrorist BARE for at pappa skal høre hvor langt unna hun er. Han som egentlig er den snille og humanitære personen, men når det kommer til seg selv så er det kjør på med alt. 

Kast granatene jenta mi. 

Filmen er ikke overraskende full av karakterbrister og svake skuespillerprestasjoner. Inkludert Neeson dessverre.

Det som ER overraskende er hvor ufattelig kjedelig actionsekvensene er! 

Den første filmen hadde jo mye spenning i seg. Bra filmet og klippet. Hvem lurer hvem? Hvem kan man stole på? Og vi ble dratt med inn i den stygge verden av menneskehandel. Vi satt jo å heia på Neeson i hvert drap han gjorde for det var rettferdig. Disse skurkene fortjente det virkelig. 

I "TAKEN 2" følger vi gjerningsmennene som ikke sjokkerende er en gjeng amatøraktige skjeggaper kledd i skinnklær og grilldress fra Istanbul i deres jakt for å finne Neeson og familien. Her dras til og med inn karakterer fra første film i korte scener bare for å vise at skjeggapene er grundige i søket sitt. 

WTF! Disse karakterene er så totalt uinteressante for historien at det er irriterende vondt å se på.

Ingen husker dem igjen fra første film allikevel! Det er som et dårlig direktesendt tv-show der de trenger å fylle opp minuttene før reklamepausen kommer. Og i en eller annen medisinpåvirka tilstand har regissøren valgt å slenge inn scener med Neeson´s kompiser fra første film som spiller golf midt når det står på med action som værst! Hvor er spyposen min igjen?... 

Manusduoen Luc Besson og Robert Mark Kamen som har skrevet denne fadésen, må seriøst tro at mennesker generelt lider av gullfiskhukommelse. De forer oss med flashback til handling vi så bare noen minutter tidligere. Dette er heller ikke kul filmlaging om de tror det!

Og fantasi skal heller ingen i salen få lov til å ha. Her skal vi mates med t-skje for hver eneste ting som skjer på lerretet. Ikke la oss lure eller fundere på ting. Fy fy! 

Filmen er full av manushull, men jeg har plukket ut de værste. 

Terrorsjefen Murad Krasniqi spilt av Rade Serbedzia sier klart og tydelig til de sinte og grimasetrente apene sine at han vil ha Mills og familien levende. Men ikke lenge etter skyter de vilt etter dem på åpen gate. 

En annen morsom ting er jo at disse Albanerne er midt i en kidnappingssak, men hva gjør de? 

Joda. De sitter og skriker til et tv-apparat hvor det vises fotballkamp. 

Dette mens andre i gruppa blir brutalt drept av Neeson like bak dem. 

Og så har vi søte og vakre Kim da som springer rundt på hotellet i bikini, hopper fra vindu til vindu på en tyve-centimeter bred murkant og gjemmer seg i skapet som ingen finner såklart. Det er jo henne som skal redde dagen.

Og her kommer det enda mer som gjør at jeg setter store spørsmåltegn til manus, regissør og ikke minst produsent Luc Besson. Når ble Kim en superagent? Og når var det greit å kaste granater rundt omkring i bysentrum hvor hundrevis av personer fort kunne blitt drept? I begynnelsen så får vi også vite at Kim holder på å ta førerkort, og har til pappas store frustrasjon strøket på de to siste oppkjøringene. Jeg må ærlig si at det ser ikke sånn ut med tanke på at hun raser i hundre gjennom Istanbuls gater som om hun ikke har gjort annet i livet enn å være stuntsjåfør. 
Så har du pappa i passasjersetet som sitter og maser. "You can do it Kimmie. Faster Kimmie". Det blir så pinlig vondt at jeg sliter med å skrive om det...

Regissør Olivier Megaton prøver også ved flere anledninger å bygge opp en slags sympati for den Albanske mafiasjefen som egentlig fremstår som en tullete gammel bonde. Han mister sinnet, har tydelige aggresjonsproblemer og virker heller uforbederedt på rollen.  Han sier også til Lenore(Janssen) i en scene han skal virke virkelig gjennomtenkt og kynisk at han bryr seg ikke om henne. Det er mannen hennes som har gjort galt mot han. Og at hun fremstår som en sterk kvinne. Så derfor skal han sende henne hjem bit for bit. Ehhh okei?  Her som på flere andre plasser i filmen virker det som om replikker eller handling er blitt fjernet i klippeprosessen. 

På den tekniske siden er filmen helt grei. Kanskje ikke de beste folka på f.eks. lydeffekter. 

Her har pistolene én lyd samme hvor Mills står eller befinner seg når han fyrer av. Og som forresten er helt feil lyd fra en slik pistol som han bruker.  

Slåssing:

Det er tydelig at Neeson begynner å bli en gammel mann, og passer seg kanskje ikke som hardtslående actionhelt lenger. 

Det kommer selvfølgelig en final fight mot slutten med den skurken vi har sett oftest. Men som igjen har absolutt null karaktertrekk. Ja utenom at han var ekkel mot kona og dro saks langsomt nedover brystet hennes. Ja over skjorta. Skikkelig uskummelt, og gjort tusen ganger før mye mye bedre.  

Men ja, final fight blir det, og med hånden på hjertet så kan jeg si at dette er noe av det kjedeligste jeg har sett av den sort. Ikke bare kampen, men det er filmet på en virkelig plagsom måte der alt er satt sammen av for korte, og for nære bilder. Selvfølgelig klarer de lett å skjule at Neeson ikke er en veltrent atlet lenger, også noe de også gjør med 80-tals ikonet Steven Seagal sine slåss-scener. Han klarer ikke løfte magen lenger, da går man tett på med kamera så ingen ser ansiktet. Man blir rett og slett bare irritert av å se på det, så går det altfor fort også. Alt trenger faen ikke se ut som en MTV-reklame på amfetamin. 

Dette er hvordan en final fight skal se ut i denne typen film: Ja dette da Seagal var operativ. 

http://www.youtube.com/watch?v=_0OBrVAdvqI

eller denne morsomme snutten:

http://www.youtube.com/watch?v=SdH8_MIIEpQ

Slutten på denne togulykken av en film kom faktisk litt uventa, og faktisk på en mye verre tenkelig måte enn jeg hadde trodd. Her igjen ville nok regissør Olivier Megaton skape litt sympati for den smålige bondegangsteren Krisniqi som har mistet sønnen sin. 

Og Mills påpeker at om han nå dreper han så kommer sikkert en av de andre sønnene og hevner seg. 

Krisniqi bekrefter, men så blir de plutselig enige om å bli legge ned stridsøksa!  Å bli venner!? 

Skurken spør: "But why?" Og Mills som den gode personen han er svarer: "Because i´m tired of it all". Han legger så fra seg våpenet og skal gå idet den gamle tullebukken plukker opp pistolen og trekker av. Men Mills er smart og har selvfølgelig tatt ut kulene på pistolen. Dette for å se om han kan stole på bonden. Ja og så spidder han likegodt Krisniqi på en stor kroklignende sak på veggen. Snipp snapp snute for han. 

Men hva nå? Mills sa akkurat om han dreper Krasniqi kommer sønnene til å hevne han. Vil det si "Taken 3"?  Vær så snill ikke la det skje... 

Det hele ender selvfølgelig der vi visste det kom til å ende. Mills blir sammen med kona, og etter at han spiller high and mighty så godkjenner han kjæresten til datteren Kim. Og han har selvfølgelig ekstremt stor respekt for den fantastiske faren. Oioioi... 

Siste bildet av familien som sitter rundt et bord på en café langt ute på en molo og spiser iskrem er vanskelig å ta innover seg. Det er som tatt ut av "Home & away" eller et annet lignende søppel tv-konsept. Og jeg personlig fikk urolig mage av det hele. Hadde de bare klippet til en stor total og vi ser at café´en og hele moloen blir sprengt i fillebiter av en bombe så hadde jeg hatt en bedre kveld enn jeg hadde. Og kanskje ikke vært sengeliggende flere dager i etterkant. 

Det er som jeg kan se for meg Liam Neeson på premieren der han sitter og tenker med seg selv. 

"I played Oscar Schindler for christ sake! Why did i do this shait? WHY!?" Men så kommer han på det og smilet kommer frem. "Ofcourse. The huge amount of money they gave me". 

Tiltross for svært delte meninger og anmeldelser toppet filmen åpningshelgen i Norge med over 35 000 solgte billetter. Hvordan dette er mulig skjønner ikke jeg personlig, men okei. Jeg skal ikke bare være kritisk til filmen...  

Jo faktisk det skal jeg! Jeg er veldig glad i actionfilm, men når det hele er like tragisk som en tsunami så er det ikke vanskelig å gi filmen terningkast 1.

Når en mann, produsent på filmen Luc Besson har rukket å produsere over hundre filmer i en alder av 53, begynner det å lukte litt Roger Corman av det hele. (B-filmens Gudfar med over 400 filmtitler på samvittigheten. Ikke mange gode) 

Det disse karene kanskje ikke helt innser er at det ikke nødvendigvis er kvantitet som er essensielt for å tjene penger i denne bransjen, eller få respekt... 

Takk og farvel "Taken 2" 

Severin Eskeland 

For Vågas Tidende