Motorsaga freser igjen i denne direkte oppfølgeren til den klassiske "Texas chainsaw massacre" fra 1974.
Vi plukker her opp rett etter at Sally Hardesty har klart å klatre seg oppi en pick-up van med en rabiat "Leatherface" joggende etter.
Vi kommer inn der politiet er underrettet, og kjører til Sawyer-huset for å arrestere Jed Sawyer(Leatherface).
Men det hele blir omgjort til et stort inferno da de lokale rednecksa dukker opp og vil ha rettferdighet. De brenner ned huset, men finner et nyfødt barn i armene på en mor som tydeligvis kom seg ut i tide.
De dreper mora og "adopterer" det nyfødte barnet.
Vi hopper frem til nåtid der vi møter barnet, Heather som nå har blitt voksen, jobber som slakter og samler på bein fra døde dyr. Hmm...
Hun får vite at hun er adoptert da informasjon om at hun har arvet et hus av den egentlige bestemoren sin i Texas dukker opp.
Hun tar med seg de sexy vennene sine og reiser for å se på dette arvestykket som vil vise seg å innholde mer enn bare dyrt sølvtøy og et biljardbord.
I kjelleren bor nemlig Leatherface som Heather faktisk er søskenbarn med. Djevelskapen slipper ut, og the Texas chainsaw ruller igjen.
Det første som slår meg når jeg kjører hjem fra kinoen etter å brukt mange timer, og penger på denne filmen er følgende. "Er den like dårlig som Texas chainsaw: next generation? Eller er den faktisk dårligere"?
Jeg synes personlig at det starter ypperlig med korte bilder fra originalen, og deretter direkte oppfølging etter Sally rømmer. Og det som virkelig griper meg, og føles nesten melankolsk er hvordan de har arrangert veistrekningen med traileren som kjørte over haikeren, og også selve Sawyer-huset. Husken er til og med plassert akkurat der den skal være. Frem til nå koser jeg meg virkelig.
Men så begynner skuespillerne bl.a. å snakke.
Og så forflytter vi oss inn i huset. Og jeg tenker da umiddelbart, hvem er alle disse menneskene som er der? Ifølge tidlforløpet så var Drayton, Haikeren, Grandpa og Leatherface tilstede da Sally rømte. Nå er det plutselig mange mennesker der inne jeg ALDRI har sett i originalen.
Men tro meg dette er en minimal bagatell når det kommer til de andre tingene i dette siste kapitelet av en kanskje døende franchise.
Det er selvfølgelig artig å se Gunnar Hansen som spilte den originale Leatherface i en cameo, men dette er nok mest sannsynlig gjort for at filmskaperne har frydet seg over ideén av at "Leatherface" snakker nedlatende om seg selv.
Vi hopper til nåtiden og møter Leatherfaces fremtidige offer. En gjeng med amatørskuespillere som ikke bare spiller usympatiske, men også så banalt og pinlig at jeg virkelig gleder meg til de skal bli drept. Og første drapet er faktisk noe av det beste med hele filmen. Her skvetter jeg faktisk, og det er ganske likt det første fra 74-versjonen. Her tenker jeg "kanskje dette kan ta seg opp", og at jeg kan se bort fra de mange logiske bristene. Jeg kan nevne at tidsforløpet er helt feil med tanke på 1974 og 2012, men siden de aldri påpeker 1974 så kan den første filmen skjedd når som helst. Hadde de fulgt det korrekt hadde Heather vært 38 år, noe hun så ABSOLUTT ikke er.
Filmskaperne sitter nok kanskje igjen med en tanke om at de har lagd en mer drivende og tvistmessig film enn de tidligere i serien. Her blir plutselig bygdefolket også innvolvert da Heather kommer over bevis på at det er dem som stod bak husbrannen som drepte den egentlige familien hennes.
Og det er rundt dette tidspunktet at Leatherface også får vite at Heather er kusinen hans. Bare å skrive dette føles fforferdelig kjenner jeg. Men okei.
Han skal selvfølgelig da ikke prøve å kutte henne i fillebiter lenger, men heller redde henne fra de nye onde. Det gjøres veldig tydelig at det kan komme flere oppfølgere da Heather faktisk skal ta seg av Leatherface fra nå av. Grøss og gru...
"The Texas chainsaw massacre"-serien liker jeg veldig godt, og
er nok en av de få som til og med liker "The beginning".
Nummer 2 er hysterisk morsom, 3´eren kommer nok langt fra helt opp, men 2003-remaken er veldig bra igjen.
"The next generation" er virkelig noe for seg selv, og bare at jeg sammenligner den med "Texas chainsaw 3D" sier sitt om begge filmer.
For i årets "Texas chainsaw 3D" er det for mange logiske brister, for mange svært så uerfarne skuespillere med dårlig dialog, Leatherface er ikke skummel i det hele tatt ,og det blir mer latter enn skrekkfølelse i salen for at dette kan bli noe mer enn bare lavmål. Noen groteske scener er det her og der, men de hever faktisk ikke filmen i det hele tatt.
Øyeblikket jeg faktisk måtte knipe igjen øynene p.g.a. flauhet var da Heather kaster motorsaga til fetteren sin og smiler før hun sier: "Do your thing cuz".
For å oppsummere så er begynnelsen veldig bra, men det går veldig raskt nedover dessverre.
Filmen startet på kino 4.januar.
Regi: John Luessenhop
Skuespillere: Alexandra Daddario, Dan Yeager, Trey Songz, Scott Eastwood, Tania Raimonde, Shaun Sipos, Keram Malicki-Sanchez, Richard Riehle, Bill Mosely, Paul Rae, Thom Barry, Gunnar Hansen
3/10