Scream 4

Sidney Prescott(Neve Campbell) er tilbake i Woodsboro for lanseringen av sin nye bok om det forferdelige som har skjedd henne i fortiden. Først ble jo moren drept, og dette var jo bare starten på et ti-år med drap hvor enn hun var i verden. Og det har alltid vært én person(er) nær henne som har ikledd seg det berømte drapskostymet med svart kappe og hvit spøkelsesmaske.

Det er nå 15-års-jubileum siden de første drapene, og såklart starter det igjen når Sidney vender hjem. "Ghostface" er tilbake og tar livet av ungdommer som på en eller annen måte er tilknyttet Sidney.

Den joviale og klumsete politimannen Dewey(David Arquette) og den rappkjefta nyhetsreporteren Gale som nå er hans kone(Courtney Cox) er også med denne gangen, så her er det duket for en god gammeldags reunion med skrekkens mester Wes Craven i registolen.
Undertegnede hadde nesten gitt opp håpet på han, og var skeptisk til denne filmen med tanke på den forferdelige "My soul to take" Craven regisserte i 2010. (Les anmeldelse her).

"Skrik 4" har også en yngre garde skuespillere med seg i form av niesen til Sidney, Jill(Emma Roberts) og vennene hennes.
Og de blir såklart drept én etter én som er varemerke til slasherfilmene. Men som "Skrik"-serien tidligere har bevisst så får man noe ekstra med disse filmene.
Morsomme tvister, humor, spenning, sjangerlek og drapene har faktisk hevet seg et hakk fra forrige kapittel som kom ut i 2000.

"Skrik"-filmene har vært stor inspirasjon for meg som filmskaper, og jeg startet tidlig med mine egne homager hvor jeg faktisk satt hjemme og sydde kostyme selv. "SLAKT".

Selve konseptet begynner å bli utvannet etterhvert, men det er fortsatt gøy å se disse filmene. Her er det selvfølgelig logiske brister hele veien, men man godtar det for dette skal bare være gøy der og da uansett.
Høy popcornfaktor, vakre ungdommer og fiffige drap.

Men selve plottet/motivet til morderen i denne filmen er nok derimot blant de svakeste i serien.
Det er tydelig at det er mangel på ideér hos manusforfatter Kevin Williamson som har skrevet alle "Skrik"-filmene utenom 3´eren.

Det er også mange pinlige kommentarer her og der fra filmens "comic-reliefs", men de trekker nødvendigvis ikke ned helheten på filmen. Det er bare at når de blir sagt at jeg tenker: "hvorfor vil regissøren seg selv, og ikke minst oss så vondt"?

Skuespillerne gjør en helt okei prestasjon, det er underholdende, til og med spennende av og til, så jeg sitter igjen med følelsen av at dette er helt greit. Men i motsetning til den første "Skrik" som står som den slasherfilmen som har tjent mest penger gjennom tidene, blir dette rimelig tamt.
Og for en ung uerfaren filmskaper fra vestlandet, så var opplevelsen enorm da jeg så filmen på Saga kino dagen etter min andre KISS-konsert i 1997. Og siden den gang har jeg nok sett "Skrik" flere ganger enn KISS, men jeg pleier å se filmer jeg liker mer enn 9 ganger også.


"Skrik 4"
6/10